Uro, frykt og angst

Vedvarende belastninger som f.eks. mobbing, forventnings-press, alvorlige hendelser, konfliktfylte forhold og skilsmisse er faktorer som kan føre til psykiske lidelser.

Følelser som uro, frykt og angst kan hindre fri utfoldelse og lede til sosial isolering.

ER NOE AV DETTE KJENT?

HJERTEBANK
Hjertet banker voldsomt, straks du skal gå ut utenfor hjemmet ditt. ”Bare” det å hente post er en ”uovervinnelig” oppgave.

“KATASTROFETANKER”
Tankene går uavbrutt. Du tenker fremover, bekymrer deg enda du vet at de samme oppgavene ikke er problematiske. Det er vanskelig å hvile, fordi tankene galopperer fremover og utløser ”katastrofetanker”.

“JERNTEPPE”
”Jernteppe” i prestasjonssituasjoner du tidligere mestret greit. Akutt angst for eksamenssituasjoner – det å ikke å ”strekke til” i forholdet til studiet og det man ønsker å oppnå.

 

ARBEIDSNARKOMAN
En indre uro melder seg, hver gang du skal ta det med ro, slik at du påtar deg enda flere arbeidsoppgaver. Partner beskriver deg som arbeidsnarkoman.

FLUKT
Barnet ditt eller ungdommen din flykter inn i dataverden, tar ikke kontakt med venner og setter ikke nyanserte ord på hendelser.

FOREBYGG ANGST,
UNNGÅ KRONISK TILSTAND 

Når kroppen reagerer på fare uten at det er en grunn for det, handler det ofte om en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller håndtere.

Når vi ikke får satt ord på de vanskelige følelser utvikler de seg ofte til symptomer. Over tid “glemmes” de følelser og fortrenges vekk fra dagsbevisstheten.

Det å se innover, utforske og sette ord på de følelsene som truer og gir uro, rastløshet, irritasjon og frykt, forebygger psykiske lidelser. Det er en mulig vei å unngå eller komme seg ut av angstens grep.

OPPSTART VED BEHANDLING 

Første kontakten handler om å bli kjent, kartlegge dine symptomer og hvorvidt de innskrenker din hverdag. Vi skal så finne relevante løsninger på problemstillingen din. Jeg tar blant annet i bruk kartleggingsskjema.

Hvis du har fått en diagnose eller går i behandling hos andre fagpersoner, så er dette en vesentlig informasjon for min tilrettelegging av behandlingsforløpet. Dette er for å bidra til en hensiktsmessig tverrfaglighet, slik at vi unngår ”dobbel” og unødvendig behandling, og heller støtter opp under de tiltak som er igangsatt.

RELEVANTE TJENESTER, “VERKTØY”

Samtaleterapi og kognitiv terapi vil være den hovedsakelig innfallsvinkelen, men ved behov inkluderes også andre teknikker, som for eksempel pust og basale kroppsøvelser. Vi vet i dag at når vi enten undertrykker eller ikke har språk for følelser, så vil dette kunne bidra til at vi i stedet utvikler kroppslige symptomer.

Samtalene vil ha fokus på tankemønster og følelser. Gi et språk eller uttrykk til de følelsene som du bærer på. Behandlingen tar også for seg et indre arbeid, dvs.”se” innover og etter de følelsene som eventuelt oppleves som truende.

Dette for å gi deg større forståelse for hvilken følelse som synliggjøres i gitte situasjoner og hvilke verdier som råder i ditt liv. På den måten kan du unngå at angstfølelser og destruktive tankemønster blir oversett og gjemt.

VIDERE BEHANDLINGSFORLØP

Du vil få generell informasjon om mulige årsaker til angst og hvilke faktorer som kan være bidragsyter til at frykt eller angst opprettholdes.

Vi ser mer på mestringsstrategier, – hvilke praktiserer du i dag og hvilken funksjon de har for deg. Du vil få noen nye verktøy som du kan ta i bruk i hverdagen og trene på mellom behandlingen.

VET DU NOK…?

Det handler om unødvendig aktivisering av våre fryktsystemer. Sterke reaksjoner uten at disse inkluderer vår fornuft, og som gir en umiddelbar respons. ”Det bare skjer” uten at du vil det.

Lidelser som er preget av frykt eller angst deles opp i fem grupper (generalisert angstlidelse, panikklidelse,  fobier, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelse).

Det er ikke uvanlig å oppdage at angst står bak en rekke ulike kroppslige symptomer. Angst kan også være årsaken til psykiske reaksjoner, som depresjon, lavt selvbilde, aggresjon og vanskelige relasjoner etc.

Bilde. Birgitta Huss

Jeg har best erfaring med at det gir gode resultater når klienter velger flere tiltak samtidig, sammenlignet med klienter som kun foretrekker én innfallsvinkel.

Det å oppsøke de ”farlige situasjonene” i kombinasjon med utvikling av andre mestringsstrategier, og se mer innover for å bli bedre kjent med seg selv, gir som oftest det ønskede resultatet.

Det å utforske atferden er en krevende prosess og jeg opplever at noen klienter ikke klarer å fullføre sitt mål helt, fordi prosessen forutsetter utforsking og endring av strategier, noe en hektisk hverdag ikke bestandig gir rom for.